R6-repeateren vår har som vi vet vært taus siden sist høst, og det er ikke en lett tilgjengelig site, spesielt på vinters tid. Fuktig luft og sterk vind i mer enn 1000m over havet gir sterk ising på antenner og andre installasjoner!
For et par ukers tid siden fikk jeg telefon fra -5HIA Jan Inge, med forespørsel om å slå meg med Netcom på snøskutertur.. Jeg bad han drøfte det med et par andre i repeaterkomiteen først, jeg måtte jo ta meg fri fra jobb osv. Svaret var at det ikke passet, jeg forberedte meg derfor for turen, med varmedress, godt med klær under, Hærens grønne ”headover” og to par votter.
Jeg uttrykte også litt bekymring for å fryse på beina, og Arthur -9PX lånte meg et par av Hærens snøsko jeg kunne ha utenpå marsjstøvlene mine. Morten -3TMA lånte meg slalombriller, dessuten fikk jeg med GPS av Odd -3XMA, som hadde programmert den for å logge ruta opp til Ruten!
Formålet var å finne ut hva som var i veien med repeateren, derfor ble bare litt verktøy og måleutstyr tatt med, kanskje det bare var nødvendig å resette logikken? Netcom hadde mistet radiolinjeforbindelsen opp til sitt utstyr.
Jan Inge -5HIA kjørte meg til Netcoms garasje, turen startet fra byen i 9-tida. Jeg satt på med Morten Rambech, Ivar Østtun kjørte den andre ekvipasjen. Framme på gården Jøssavollen ved Søvatnet ble skuterne gjort klare, og turen etter den merkede løypa startet i 15-20 grader minus og strålende solskinn. Jeg satte GPS’en i logge-modus og la den i lomma på dressen.
Etter et par stopp, diverse kryssinger av frosne bekker (nesten rett ned, så opp igjen!) gikk turen i god fart der det gikk an… Jeg klamret meg godt fast bakpå Ski-Doo’en og prøvde så godt jeg kunne å hjelpe til å holde balansen.. Jeg ble forresten minnet på at jeg har forfrosset høyrehånda mi for en god del år siden (antennearbeid i Åfjord i kulda!), men Rambech ga meg en varmepose inni votten, og etter det var alle problemer borte. Under slike forhold må man være forberedt på alt, noe karene fra Netcom var.
Etter en skutervelt i den bratteste lia (som var iset!) kom vi opp uten videre problemer. Så var det å begynne å hakke og spa vekk is og snø for å komme seg inn i hytta vår. Som dere ser på et av bildene var bare de 10-20 øverste centimetrene igjen av døra over iskanten! Det viste seg å være ei ørtynn isskorpe inntil inngangsdøra, og under var det et stort ”krater” som varmen gjennom døra hadde smeltet, med is og snø i kantene. Det tok litt tid å komme gjennom isen før vi kunne få åpnet døra, ”dukke ned” og krype inn i hytta.
Etter Rambech hadde byttet et par defekte kraftforsyninger til GSM-basen kunne jeg krype inn og ta et overblikk på repeateren vår. En rask måling på batteriet til stasjonen viste bare ca en halv volt, og for et 12V batteri er dette et svært dårlig tegn etter så lang tid.. Det var svært lite tid til videre undersøkelser. Jeg konstaterte at det var 220V fram til laderen, men ikke noe spenning ut fra den. Det var ingenting som tydet på at ”Tor med hammeren” hadde vært på besøk, heldigvis.
Servicefolkene skulle dra til en annen stasjon et stykke unna, derfor ble det ikke tid til stort annet enn et overblikk, og å kople håndapparatet til den Kathrein-antenna som er dekket med radomen, og gi rapport over R4-repeateren. Slik fikk jeg konstatert at antenna var i orden til tross for mye ”skjegg” av hard is som spaden ikke beit på!
Jeg fikk i alle fall gleden av å være med på Ruten en dag den viste seg fra sin vakreste side, bildene skulle tale for seg selv!
Tilslutt en stor takk til Morten Rambech og Ivar Østtun fra Netcom for at jeg fikk være med, og til folkene i gruppen som hjalp til med forberedelsene for turen!
Trondheim, 28.02.07
Stein-Olav Lund, LA9QV