Når vi runder ’60 år’!

p_styret99Forord:

Jeg var vel ca. 6 år første gang jeg oppdaget ett virvar av radiosignaler som skulle sette spor i meg for resten av livet. Tankene går tilbake til begynnelsen av 50 tallet da det var full ‘trafikk’ gjennom farfars snekkerverksted i Koefodgeilan 4A i Trondheim.

Det var traseen opp til radio shacken til LA5GD Arne. Jeg forsto ikke så mye av hva som foregikk, men inntrykket var nokså overveldende. På den tiden, ikke så mange årene etter krigen, samlet det seg veldig ofte mennesker rundt attraksjoner som shacken til Arne var, og folk hadde mye å snakke om den gangen.

I shacken til Arne var det en masse ditt’er og da’er, samt en masse ledninger av alle slag. Røyk fra varm loddebolt og arbeidsbenk med mye ‘rør’. I denne omgangskretsen var det også likesinnede med interesse for radio og eller bare de som ville treffe personene i denne kretsen. Små gutteører fikk mye usammenhengende informasjon om radiokommunikasjon og litt til.

Det var jo det som var så fint. Man kunne kommunisere over lange avstander uten telefonlinjer og lytte til andre kontinenter.

Med ditt’er og da’er i minnet og lyssignalene fra militære fartøy som lå på reia utenfor Ila der jeg bodde og vokste opp, var ikke fantasien langt unna til å koble et 4,5 volts lommelykt batteri og lyspære ned til nabogutten, Knut, med tilsvarende motsystem.

Dette ble konstruert og montert da vi begge var rammet av barnesykdommer og ikke fikk være ute i vinterkulden. Og det var ikke mangel på fantasi. Vi laget et eget morsealfabet med ditt’er og da’er satt sammen som ord. På denne måten kunne vi kommunisere med hverandre med korte meldinger uten at noen kunne vite hva vi kommuniserte om. Men på en måte var vårt språk chiffrert. Vår kommunikasjon var ikke trådløs, da vi strakk ledninger mellom etasjene, men de færreste hadde telefon på den tiden, slik at denne måten å kommunisere på var et stort framskritt for oss.

Det neste møtet mitt med radiokommunikasjon var som så mange andre som er blitt radioamatører, – møtet med Citizen Band eller 27 MHz. Det var i 1968 jeg kom i kontakt med denne måten å kunne kommunisere trådløst på, og jeg som så mange andre ble helfrelst. Dette utviklet seg og ble etterhvert en del av friluftsaktiviteten og hyttelivet på fjellet som jeg er stor tilhenger av. Så for å gå tilbake til der jeg startet, var muligheten for å kunne kommunisere trådløst et stort framskritt. Jeg har fortsatt glede av å treffe mennesker fra den perioden, og mange av dem er radio-amatører i dag.

Som så mange andre viktige framskritt ble radiokommunikasjon oppfunnet i en tid der det var viktig å få fram meldinger av nød karakter i fred som i ufred. De som fikk være med i pionertiden og kunne lære radioteknikk og forståelse for denne utviklingen har hatt en unik tid.

Tilbake til etterkrigsårene og den perioden, var det lettere å rekruttere nye radioamatører på denne tiden. Den nærmeste konkurrenten var dampradioen med sine nyheter og underholdning. Når TV apparatet gjorde sitt inntog i hjemmene, ble alt annet liksom mindre verd. Fra at samtaleemnet på mandag ble byttet om fra hva de lyttet til på ‘Store Studio’, ble ‘Ashton-familien’ og ‘Soames’ det store samtale temaet. De av oss som er litt opp i bestefar alderen, og det er ikke så rent få, nikker gjenkjennende på denne epoken og hva som skjedde med familiene og omgangskretsene. Vi hadde fått et konkurransemedlem til andre aktiviteter. TV-en var blitt en konkurrent til alt.

I skrivende stund har radioamatørene et rekrutteringsproblem. Data-alderen med Internet og det som det fører med seg, gjør at de færreste gidder å begynne på kurs for å lære de nødvendige ditt’er og da’er satt sammen i rimelig rekkefølge og hastighet.

Vi har fått en lisensklasse til som gjør at vi fortsatt klarer å rekruttere noen til hobbyen, men vi må gjøre noe mer, fort. Vi står ovenfor en stor utfordring for å rekruttere personer til framtidige radioamatører slik at vi kan beholde den kunnskap og erfaring som finnes i rekkene våre.

Når pionerene fra AM-tiden forsvinner, da forsvinner også en mengde kunnskap og historie. Vi er ca. 100 medlemmer i Trondheimsgruppen, men hvor er de?

Den dagen det kan kjøpes en slags lisens til ca. kr. 500,- som Post og Teletilsynet ‘vet’ hvordan vil bli brukt, står vi ovenfor en slags dobbeltmoral. Vi får prøve gjennom vårt organ NRRL og finne fram en lempeligere innfallsvinkel til sendelisens eller mulighetene for å ‘hente’ inn personer med interesse for radio som hobby. Å være radioamatør er ikke bare interessen for radio og kommunikasjon. Den fører med seg et hav av muligheter som representerer hobbyen. Denne informasjonen må ut til de som har en skjult interesse for kommunikasjon. Som jeg tidligere nevnte er amatørradio et godt supplement til all slags fritidsaktivitet. Båten, hytta, campingvognen. Hjemme i shacken, lodde og feile og prøve på nytt. Da er man aldri arbeidsledig eller har fritidsproblemer.

Uff, dette skulle være en hyllest til oss selv, og så skriver jeg om ting jeg har tanker og meninger om! Våre nye medlemmer og unge radioamatører, er et hyggelig tilskudd til en gammel gruppe. Deres interesse for radio er likesinnet med oss ‘gamle’, og det er de som skal føre Trondheimsgruppen i sin videre ferd inn i et nytt årtusen.

LA9MB Egil, sier at han har deltatt på alle jubileum, men han påstår at han ikke blir med på 100 års jubileet. Kanskje ikke Egil, men det skal de som er 30 år i dag. Og vi håper at de er like utholdende som du er, – leder for festkomiteen for n’te gang.

Til slutt en takk til alle som har bidratt med og fortsatt bidrar for at en ideell organisasjon som vår fungerer, og vil fungere i årene som kommer etter dette jubileet. Gratulerer med 60 års jubileet til styret, alle medlemmene, komiteer og en stor takk til LA4YW, Liv, som har gjort denne jubileumsberetningen til mere enn et hefte. Takk også til våre sponsorer som bidro slik at vi fikk laget dette minnet om oss selv for kommende radioamatører i Trondheimsgruppen av NRRL.

Til lykke med 60 årsdagen!

73 de LB1BC Torstein

Trondheimsgruppens historie
de første 50 år, 1939 – 1989!

Trondheimsgruppen ble stiftet høsten 1939 av en gruppe med stor interesse for radio som hobby. Dette var medlemmer av AKG – hvilket er utlagt Arbeidernes Kortbølgegruppe – som hadde sitt utspring fra et bestemt politisk parti, og som ønsket å bruke amatørradio som et hobbytilbud for sine medlemmer.

Trøndelagsgruppen av NRRL

Politisk styring i en hobbyorganisasjon falt mange tungt for brystet, og en del utbrytere fra AKG fikk flere utenforstående med seg, og etter protokoller fra den tid ser det ut til at ‘Trøndelagsgruppen av NRRL’ hadde sitt konstituerende møte den 15. september 1939. Hvorvidt innmelding i NRRL fant sted samtidig finnes det ingen opplysninger om, men det første styret i gruppen konstituerte seg med Bjørn Rørholdt LA1GA som formann i møte 22. september 1939. Kasserer ble J.M. Pedersen, LA7VB, sekretær Per Øfsdahl, LA9Q og styremedlem Jynge.

Av de som var med og startet gruppen, finner vi J.M. Pedersen som medlem av styret og flittig gjest på møtene allerede fra starten og fram til 1952. Øfsdahl LA9Q sto gruppen bi i 10 år, fram til 1949. En annen som også var meget aktiv støttespiller var Torbjørn Wikdahl, LA1VB, som var med fra starten av, og under krigen og senere var gruppens skolemester i faget morse.

Året 1939 bar tydelig preg av den stigende uro ute i verden, om møtene tok farge av dette i form av kåserier om nøytralitetsvakt, sivilforsvarsøvelser o.l.

Morse- og teoriundervisning ble påbegynt – og møter/undervisning ble holdt på forskjellige steder rundt om i byen. Det ble fra styrets side arbeidet intenst for å skaffe egne lokaler, men dette lyktes ikke før gruppen av forståelige grunner måtte ‘gå i dekning’ p.g.a. invasjon i Norge.

Etter krigen

Møtevirksomheten opphørte helt utpå våren 1940, og ble ikke tatt opp igjen før vinteren 1946, da det ble tillyst et møte mellom Trøndelagsgruppen av NRRL, AKG og ARK 11. januar. Møtet var bekjentgjort i byens tre aviser, men samlet ikke mer enn 16 representanter for de tre gruppene.

Øfsdahl -9Q hadde på dette tidspunkt vært i Oslo og konferert med Ligaens Hovedstyre, hvor han hadde fått pålegg om å ordne en samling av AKG og Trøndelagsgruppen, og få fart i foreningslivet.

Det ble innbudt til generalforsamling den 4. februar 1946, og det skulle vise seg at det var så mange som møtte opp, at timeplanen for møtet måtte endres. I alt ble 45 nye medlemmer tegnet, og valget ga som resultat at LA9Q ble valgt som formann med LA8Y Sørby, LA7VB Pedersen og Dahl som styremedlemmer. Som representant for ARK ble Torgersen valgt, da som nå vår høyt skattede amatørvenn LA2AD. Han figurerer stadig i møtereferatene fra denne tid og fram til i dag, og vil være kjent av alle LA’s som rådgiver og teknisk red. av ‘bullen’.

De første årene etter krigen hadde gruppen en veldig vekst av aktive radioamatører, og tilgangen på eks-tysk radiomateriell var god.

Tak over hodet

Gruppen arbeidet intenst for å skaffe seg eget tak over hodet hadde sogar forhandlinger gående med Forsvarsdepartementet om kjøp av tyskbrakke. Dette førte imidlertid ikke fram – så møtene ble fortsatt holdt på forskjellige steder rundt om i byen. Arbeiderforeningen huset gruppen i lengre tid, og Ordenshuset i Schirmers gate 5 hadde æren av å huse vår forening i mange år.

Via Handelsstandens hus kom vi endelig inn i ‘egne’ lokaler i 1957, da vi leiet et stort lokale av Havnevesenet på Tavern, også kjent under navnet ‘Slaveriet’ fra gammelt av – og som i dag huser Sjøfartsmuseet. Her ble også gruppens radiostasjon LA8CA plassert i et lite rom, som vi for øvrig delte med Transportsentralens sultne funksjonærer. De brukte det nemlig til spiserom. Herfra opererte LA8CA som LMK 8 i mange år under fjellsikringstjenesten.

Fjellsikringstjenesten

Denne tjenesten skulle vise seg å bli en av gruppens kjepphester – og også kilde til mye bry og harde følelser blant dem som strevde med denne jobben. Til tross for helhjertet innsats med gode resultater – ros i presse og kringkasting ble tjenesten mer eller mindre undergravet for noen år siden av krefter utenfor NRRL – og ivaretas i dag vesentlig av Forsvaret med Justisdepartementet og Politiet som koordinator.

Første gang Trondheimsgruppen deltok aktivt i Fjellsikringstjenesten var 1948 da -7QA, -7NA var operatører. LA1TB Arnljot – som har gjort helhjertet innsats i Trondheimsgruppen, og som har vært ‘bullens’ redaktør i flere ti-år, var sammen med LA1VB på HV-øvelse i Selbu og sørget for radiosambandet derfra denne påsken. Gruppen hadde opprettet et eget verksted på Bakklandet i 1947 hvor medlemmene kunne komme og arbeide med sine ting. Det viste seg imidlertid at søkningen til verkstedet dabbet av etter hvert, og generalforsamlingen i 1948 debatterte sterkt om verkstedet skulle opphøre eller ikke. Det ble fraflyttet og lagt ned våren 1948.

Sommerleir

I anledning gruppens 10-års jubileum prøvde styret å få samlet amatørene til en sommerleir i 1949, noe som falt fullstendig i fisk grunnet elendig oppslutning om ideen. Den eneste utenbys som viste interesse for saken. var en LAM i Vadsø.

p_la5gd56‘Revejakt’

Fra Sverige fikk gruppen interesse for ‘revejakt’, og LA5GD var primus motor kontaktmann og vert for de SM-amatører som med SM5IQ i spissen høsten 1952 besøkte byen og sådde basillen. Etter vanlig trøndersk treghet kom den første treningsjakt i stand sommeren 1954 på landstedet til daværende formann O. Fjukstad ved Jonsvatnet.

Det ble en meget vellykket premiere, og Trondheimsgruppen arrangerte året etter det første NM i denne for oss nye sportsgren.

p_la9mb55Dette NM var samtidig lagt opp som landskamp mellom SM og LA, en kamp som gjestene avgjorde i sin favør i fullt monn. Beste LA og således Norgesmester 1955 ble LA9MB Egil

Sundland-epoken

Grunnet endrede planer i Havnevesenet ble vårt leieforhold på Tavern ikke av permanent art. Transportsentralen hvor LA6HF var bestyrer fikk reisepass, og midt i 50-årene var vi atter husløse.

Enkelte hevdet at de ville melde seg ut av gruppen dersom lokalene skulle legges ‘milevis’ utenfor byen. Det forelå imidlertid ikke noe alternativ, og etter stor innsats med omlegging av elektriske ledninger, riving av dusinvis med reoler, maling, snekring osv. kom en atter under eget tak.

p_solfengHer hadde vi all den plass en kunne ønske seg, med garderobe, senderrom, kantinerom og møtelokale, selv om det til sine tider kunne være ganske kaldt på vinters tid. Her ble også NRRL’s første utstilling av radiomateriell vist i forbindelse med at gruppen arrangerte Ligaens generalforsamling i 1956. Denne form for utstilling ble opptakten til årvisse utstillinger i forbindelse med generalforsamlingene. Gruppen har også vært representert i rene hobbyutstillinger bl.a. i Folkets Hus og Nidarøhallen, noe som har gitt god PR for vår hobby.

Tilbake til Bakklandet

Etter Sundland-epoken, som skjedde som en følge av utbyggingen av Sundland til boligområde, måtte vi atter en gang lagre vårt habengut, og friste tilværelsen på tilfeldige møtesteder – til vi flyttet inn på Bakklandet igjen – og ringen var sluttet for en stakket stund. Her fikk en leid en 3-roms leilighet i Nedre Bakklandet 31 hvor det etter oppussing ble flyttet inn.

Første møte 7. november 1966 startet denne sekvensen med 31. medlemmer – hvilket var i meste laget grunnet lokalenes størrelse. Ved opprettelsen av en kommunal fritidsgård på Kalvskinnet fikk gruppen imidlertid for små lokaler til å avvikle medlemsmøter i, så allerede fra høsten 1969 – da vi flyttet inn – måtte en benytte andre lokaler i bygningen til disse møter.

Hjelpefondet

På våren 1969 kom gruppen aktivt med i LA5LG’s hjelpefond, og LA9MB ble i møte 15.4. oppnevnt som kontaktmann. Denne virksomhet har utviklet seg etter hvert – og Hjelpefondet har i dag en del stasjoner i sving rundt om i fylket. Gruppestasjonen ved Trøndelag Vanføreheim har vært aktivisert med LA5NP som ‘fadder’ i noen år, og en HW-12 har også vært plassert på et av rommene på Risvollan CP-senter til bruk for klientell med midlertidig løyve.

Gruppen har gjennom tidene inntil Televerkets nye ordning med egne prøver etter «quiz»-metoden ble innført, hatt oppnevnt egne eksaminatorer for avlegging av prøve til radioamatør sertifikat. LA2AD og LA9MB har hatt denne jobben i en årrekke, og sistnevnte har i 2 år på rad avviklet eksaminasjon ved de avsluttende kurs på Beitostølen.

Jubileum og andre aktiviteter

Gruppen har fram til i dag feiret sine milepeler opp gjennom årene – om enn noe forsinket – og da gruppen rundet 30, ble jubileumsmiddagen avviklet ved De maritime skoler med daværende president -4RF som hedersgjest.

40-års jubileet ble også behørig markert 5. oktober 1979 med en trivelig kveld på restaurant 2 Kokker. Visepresident -5VD representerte HQ, -1PC Teledirektoratet og -8BU ARK. Økonomisk sett har gruppen til sine tider vært i en ytterst elendig forfatning, men etter tiltak av skippertaktypen, har en ridd av selv de vanskeligste situasjoner. Det skulle være nok å nevne utlodninger, basarer og auksjoner som stikkord i denne sammenheng.

Morse og teorikurs har vært avholdt så og si hvert år og har gitt gruppen en jevn tilgang av nye signaturer. Møtene har hatt til dels gode og adekvate programposter opp gjennom årene, selv om de yngste enkelte ganger har syntes emnene har ligget noe for høyt. Det har likeså vært besøk ved enkelte interessante bedrifter/skoler, lagt opp som ekskursjonsmøter, noe de frammøtte har satt stor pris på. Gruppen har gjennom tidene deltatt i flere tester med gode resultater – takket være helhjertet innsats fra den enkelte operatørs side.

VHF-fyr

Gruppens spesielt VHF-frelste mann i mange år, -LA8NE har vedlikeholdt fyret LA4VHF – inntil han sluttet i aktiv tjeneste. Fyret avgikk ved en stille død noe senere under et kraftig uvær, men er nå på nytt aktivisert ved ARK’s forsorg.

Nødsamband

p_samband

Nødsamband er et stikkord som får tankevindingene til å oscillere sterkere enn ellers hos noen og enhver i gruppen, idet denne historien både har vært en lang og til dels frustrerende – men også svært positiv og kanskje ikke minst inntektsbringende sak. Kortfattet må det kunne sies, at vi har kommet dit vi ut fra Justisdepartementets forutsetninger skulle vært for mange år siden – i 1983. Vi fikk endelig gjennomslag i saken da redningstjenesten planla samøving med ‘svensk redningstjänst’ ved en større togkatastrofe i Gevsjö – noen mil inn på svensk område, sykehusene i Trondheim og Levanger var mangelvare.

Takket være kontakt med sivilforsvarets skolesjef, Harald K. Samstad, som er med i departementets redningsutvalg ble vi med på en demonstrasjon for offentlige myndigheter ved Værnes flystasjon hvor det ble vist redningsutstyr og holdt orienteringer om de forskjellige organisasjoners virksomhet.

Vi stilte med en komplett innredet sambandssentral i en campingvogn og hadde i tillegg en mobilenhet med innmontert HF og VHF stasjon. Øvelsen som fulgte noen tid senere i Gevsjö, skulle vise seg å bli prikken over i-en da vi demonstrerte et perfekt samband – med den før omtalte sambandssentral plassert i Åre hvor all virksomhet ble koordinert, samt 2 mobile enheter ved skadestedet.

P.g.a. for liten plass til våre biler på selve åstedet, brukte vi håndapparater ved de veltede jernbanevogner og kunne takket være god bistand fra våre svenske radiovenner bruke repeateren på R5 Åreskutan som relestasjon til Regionsykehuset i Trondheim. Samband med redningshelikopter av typen Sea-King virket også utmerket på HF og var etter uttalelse fra helikopterføreren til uvurderlig nytte.

Vi hadde satt oss i hodet å bruke de tildelte LC-signaturer også på svensk område, noe som falt svenske telemyndigheter tungt for brystet. Men vi fikk da endelig ’tilstånd’ i 12. time etter utrolig mye mas og sogar bistand fra Ligaens president -4ND.

Den offentlige anerkjennelse dette ga, resulterte imidlertid ikke til noe nærmere samarbeide med Ut-trøndelag og Trondheim Politikamre. Dette til tross for at gruppen etter iherdig arbeide i 1978 oppnådde enighet med Trondheim Politikammer om innkorporering av gruppens opplegg i det eksisterende planverk for nød- og katastrofearbeidet. Lokaler for plassering av utstyr og montasje av antenner ble planlagt i Politihuset – med sikte på nærkontakt med redningssentralen. Videre enn dette har en ikke kommet i jubileumsåret 1989.

Trondheim DX-Club

En del av gruppens medlemmer med særlig – for ikke å si altoppslukende interesse for DX-ing – stiftet i 1976 Trondheim DX-CLUB, med målsetting å aktivisere flest mulige i Trondheimsregionen for DX-arbeide på HF-båndene, samt å gjøre Trondheim by bedre kjent utenfor landegrensene. Begge forutsetningene synes å ha blitt oppfylt – og mange av klubbens medlemmer har oppnådd flotte resultater på DX-fronten. Uten forkleinelse for noen er det naturlig å nevne -9GV som i flere år har vært redaktør av DX-spalten i Bullen, både innehar 5-bånds DXCC og er å finne på Honor Roll.

p_r6Egen Repeater

En ny epoke i gruppens historie startet idet planene om egen repeater for 2-meter dukket opp – og prosjekt R6 – LA8TR ble født i 1979. Problemene med bygging, plassering- og drift av repeateren har vært stor, og mange medlemmer har vært engasjert i dette. Denne side av vår hobby har også hatt – og har – sine ildsjeler. Nevnes i denne sammenheng må -9JK, -1VA, -7J0, -3EI, -7VY, -9MB, -1UI og mange flere.

Repeateren var først utprøvd på Kuhaugen, før den ble flyttet til Gråkallen – der man til fulle ble kjent med interferens-problemer – og flyttet rundt til tre forskjellige steder, uten å bli kvitt dem.

Etter mange – og til dels tøffe diskusjoner – ble det bestemt å montere LA8TR på Ruten, 1050 m.o.h. i nærheten av Kyrksæterøra. Her står den i eget hus, en Moelvenbrakke – som ble fløyet opp med Sea-King helikopter på høstparten i 1983.

Ca. 200 meter strømkabel forbinder brakka med strømnettet hos Forsvarets Fellessamband, som gruppen for øvrig har et utmerket samarbeide med. LA8TR ble satt i drift 31. mai 1984, men har i lengre perioder måtte melde pass overfor nedising av antenner, samt diverse herjinger av tordenvær. Dette har ført til mange avbrudd i operativi-teten og mye ekstra vedlikeholdsarbeide.

R4 – LA7RR, gruppens andre repeater ble utplassert på Hummelfjell ved Os i Østerdalen i 1980 ved -9JK og -9MB’s forsorg og har vært i drift fram til jubileumsåret 1989. Med sin høyde på vel 1500 m.o.h. hadde denne repeateren et enormt dekningsområde men betydelige minus, bl.a. ved dårlig dekning i Trondheim og betydelige innslag fra Televerkets mobile telefonnett (NMT). Videre drift av R4 er i øyeblikket ukjent, men flere QTH er i søkelyset for utprøving.

‘Pakkeradio’

I 1989 ble det montert digipeatere på 70 cm, både på Ruten og Hummelfjell, hvor sistnevnte som det siste ledd i link-kjeden har forbundet Trøndelag med resten av Syd-Norge til stor glede for de mange ‘datafrelste pakkeradio-amatører’. Denne nye kommunikasjonsform har engasjert en god del av gruppens medlemmer og flere vil nok komme til etter hvert. Digipeateren på Hummelfjell er midlertidig ute av drift, men vil bli re-montert når Televerkets 40 meters høye mast blir ferdigstillet. Digipeateren på Ruten er i drift – og er ment å dekke sambandet – kjeden til Møre og videre sørover langs kysten kan hende også nordover.

Vi flytter til Flotten

I 1982 var gruppen nok en gang på flyttefot, idet men fant at forholdene på Kalvskinnet ble for trange. Etter iherdig innsats fikk man innredet en fin shack i andre etasje i Tiller Idrettslags hus på Flotten, med tilstrekkelig stort møtelokale i 1. etasje. En tre-element YAGI og nyanskaffet FT 901 DM samt 2-meter utstyr ble montert, og med dipol-antenne på 80 – 40 meter var man QRV på de fleste bånd.

GF og VM på ski

p_gf63bI 1984 engasjerte gruppen seg i flere store arrangementer med Ligaens generalforsamling på Muller hotell Heimdal som det desidert største. En 10-medlemmers arrangementskomite med -9MB som formann høstet mange godord for et prikkfritt gjennomført arrangement.

Gruppens andre store sak dette året var VM på ski for junior hvor man dekket et stort sambandsbehov i transporttjenesten ved 3 sentrale steder. For dette arbeidet som varte nesten 1 uke, høstet man en gullmedalje ved siden av en god del gode kroner til gruppekassen. Et større beløp som overskudd etter generalforsamlingen, ble også godt mottatt av kassereren.

Samarbeid med andre grupper

Etter at gruppen startet sine QST-sendinger på søndager via R6 når denne er operativ – eller via R3 Forbordsfjellet, vokste det frem tanker om et nærmere samarbeid med de øvrige grupper i Trøndelagsregionen. -5GD og -6HF har vært særlig aktive i denne sammenheng og har ved sine besøk til de respektive grupper i nordfylket og Fosen, sterkt bidratt til et felles møte på Skogn i 1985 med -9JK som vert – hos Norske Skog – hvor en fikk presentert de enkelte gruppers syn på mange åpne spørsmål innen vår hobby. Bl.a. har dette ført til ‘field-days’ med arrangementer på Gjeslingan, Fosen, Agdenes og Berkåk. Alle med forskjellig vertskap – men alltid med vel tilfredse deltakere etter vellykket gjennomførte arrangement.

Vi flytter til Leirbrua

p_la2t_leirbruaLA2T’s forhåpentligvis – siste flytting – fant sted i 1987, da husverten på Flotten skrudde husleia så høyt at gruppen fikk økonomiske problemer. Et tilleggsproblem var at man heller ikke fikk sette opp en antennemast på ca. 30 meters høyde! Gruppen valgte derfor å si opp leieavtalen.

Etter iherdig innsats av styret med -3ECA som formann, fikk man etter et vellykket møte med Sivilforsvarets – ikke ukjente – skolesjef, Harald K. Samstad, tillatelse til å sette opp 2 Moelvenbrakker, samt antennemast på skolens område ved Leirbrua.

Tre brakker ble kjøpt av en nedlagt bedrift på Orkanger – og to av disse montert og pusset opp. Skolesjefen ville ikke godta mer enn 2 brakker – hvorpå den tredje ble lagret i Børsa. Vi fikk imidlertid stilt et rom i skolens lokaler til disposisjon som lager, hvilket har vært til stor hjelp for lagring av gruppens ‘habengut’ av teknisk art.

I jubileumsåret 1989 fikk man imidlertid skolesjefens tillatelse til å oppføre den tredje brakken, som straks ble hentet i Børsa, og satt på plass ved hjelp av kranbil, med bistand av -9MB og -8NC. Sistnevnte er medlem av styret – etter mangeårig fravær fra gruppen, og har gjort en kjempejobb med oppussing av brakkene og andre ting ved LA2T.

NORDATA-87

I 1987 hadde også gruppen sitt største sambandsoppdrag så langt NORDATA-87. Gruppens medlemmer bemannet sekretariatet med en hovedstasjon samt 6 mobile enheter i nærmest kontinuerlig drift i 6 døgn. Takket være stor innsats fra samtlige som deltok forløp det hele uten uhell av noe slag – og ved siden av en større sum penger – høstet gruppen god PR for dette.

Ny mast reisesp_fundame

I 1988 gikk diskusjonen igjen høyt om LA2T’s påtenkte- og innkjøpte antennemast skulle reises på Leirbrua. Som konklusjon ble det besluttet å avhende 30-metersmasten og anskaffe en senkbar mast av type TILTOVER på rundt 18 meters høyde. Grunnforholdene ved Leirbrua består vesentlig av myr og vanskeliggjorde støyping av fundamentet. Det ble funnet en akseptabel løsning på problemet med -9MB som arkitekt og utøvende ‘kunstner’, og sammen med -8NC ble fundamentet ferdig i løpet av en ukes tid. Mast og antenne ble montert på høstparten og LA2T var atter QRV, og denne gang – i egne lokaler.

Møter i Krigsseilernes forening

Som møtelokale kan vårt QTH bli i minste laget – men etter at gruppen fikk innpass i Krigsseilernes forening, har vi holdt våre medlemsmøter i deres lokaler i Havnevesenets gamle trivelige hus i Kjøpmannsgaten, siden høsten 1988.

Gruppens medlemmer i HQ

Trondheimsgruppen har siden 1976 hatt medlemmer i Ligaens hovedstyre ved LA7JO, LA9MB, LA9BV, LA8LA, LA8GE, LA1UI, LA4OFA og LA9GY.

Trondheimsgruppens historie de siste 10 år, 1989 – 1999!

1989

50-årsjubileet ble feiret med en stilig fest i restaurant ‘Intermezzo’ Hotell Sentrum den 8. september 1989, hvor 44 gjester deltok. Blant gjestene var daværende president LA4RF Per, LA8Y Haakon og LA3YA Carsten – de to sistnevnte aktive medspillere ved dannelsen av vår gruppe i den første tiden. Tilstede var også Sivilforsvarets skolesjef og formannen i Namdalsgruppen.

Dette året var det stor aktivitet i forbindelse med sambandsoppdrag hvor vi deltok i 6 arrangementer som tilsammen ga 13000 gode kroner til en slunken klubbkasse. Grand OM LA5GD Arne var arkitekten som tegnet og beregnet tak-konstruksjonen som ble bygget over brakkene på Leirbrua slik at klubbhuset LA2T fikk et meget bra utseende. For dette høstet Arne stor takk på generalforsamlingen 1991.

Omsetningen av ‘junk’ tok seg etter hvert opp takket være stor innsats av LA7RJ Odd men kvantiteten av utstyr ble så stor at vårt lager på LA2T ble for lite. LB2FE Ragnar stilte imidlertid en del av sin låve på Gimse til disposisjon som lagringsplass for vårt ‘overskuddsmateriell’ – hvilket kom godt med.

Kursvirksomheten har vært holdt oppe og har gitt nye signaturer, skjønt antallet av disse kanskje ikke har stått i forhold til forventningene. LA7JBA har vært en trofast morselærer, mens teorien har hatt flere instruktører. Det ble også holdt datakurs, som LA6HF ivret mest for. Han ble derfor ‘naturlig nok’ leder av nok en komite – Datakomiteen!

Datakurs

LA8GE, Karl Georg holdt et datakurs basert på DOS-systemet med vektlegging på bruk av Pakkeradio og Clusterbruk. I perioder kunne en på møtene høre mer om PC’er, filer og alskens databaserte uttrykk så en kunne føle seg mer hensatt til en ren klubb for datafrelste! I ettertid kan en vel slå fast at dette var en fornuftig veg å gå for å få innblikk i den ‘nye trend’ innenfor vår hobby.

Honnør- og æresmedlemskap

Generalforsamlingen 1991 fastsatte regler for utnevnelse til Honnør- og æresmedlemskap. Førstnevnte oppnås når et medlem fyller 65 år og har vært medlem i 35. Det gis ikke kontingentfritak for Honnørmedlemskapet. Æresmedlemskap gis til medlemmer som har utført vidtgående innsats for amatørsaken både sentralt og lokalt. Slikt medlemskap gir fritak for kontigent.

Ekskursjoner

Det ble gjort en del ekskursjoner på medlemsmøtene bl.a. til Microdesign i Selbu hvor man fikk en grei innføring i produksjon av utstyr til bomstasjoner i Trondheim, Oslo og andre byer. Gruppen var også delaktig i utprøving av dette utstyret ved bomstasjonen på Ranheim, hvor man kjørte gjennom stasjonen i forskjellige hastigheter, fra 10 til bortimot 150 km/t! Den nye ‘Køfribrikken’ besto testen med glans, og vi fikk stor ros for vel gjennomført prøve. Andre ekskursjoner har vært til bl.a. Trondheim Teleområde og Teledistrikt Tyholt.

DX-Cluster

Etter en del parlamentering og diskusjoner rundt temaet Dx-Cluster kom dette igang med Trondheim DX-Club som ansvarlig. Clusteret fikk LA7Q som signatur som en følge av dette, med LA9TQ som den første systemoperatør. Dette ansvaret har senere vært overtatt av LA7AH i noen år før, LA3WAA driver denne tjenesten ennå i 1999.

Pakkeradio og noder

Innenfor begrepet Pakkeradio skal det nevnes med flere utropstegn at LA8GE har nedlagt et stort og mangeårig virke som Sysop for gruppens BBS!!

Noder og repeatere som er plassert ut av gruppen opp gjennom årene er nå posisjonert på Hummelfjell, Ruten, Bringen og Liaåsen. Primus motor i mange år er fortsatt LA1UI, som med sine gode hjelpere har holdt utstyret operativt. Vedlikehold av vår hytte på Ruten hører også med – og disse fortjener stor takk fra gruppens øvrige medlemmer og andre brukere.

Stand i Telemuseet

I 1991 fikk gruppen invitasjon til å bygge sin egen stand i Telemuseet i kjelleren på den gamle Telegrafbygningen i Kongens gate – hvilket det ble takket ja til. LA2AD, LA8CD og LA8NC ble oppnevnt til museumskomite og fikk bygget opp vår stand med bl.a. ‘homebrew’ utstyr. Tanken var å få en HF-stasjon på lufta med signaturen LA7T – men dette falt i fisk da det viste seg å være problemer med å få opp antenne, samt interferensproblemer vis a vis Televerkets utstyr, slik at dette ble skrinlagt.

I jubileumsåret 1999 er det på tale å flytte Telemuseet grunnet ombygging, og LA7RGA har tatt LA2AD’s plass i komiteen etter at Halvard gikk bort i 1996. LA8CD og LA8NC har gått ut av komiteen, og LA9QV Stein Olav er kommet inn.

Silent Keys

LA2JI, Bjørn, som hadde vært en trofast bidragsyter i mange sammenheng gikk hastig bort i 1992. LA8NE, Tor, som var ansvarlig for driften av fyret LA2VHF i mange år gikk bort i 1993. Han donerte alt sitt utstyr til gruppen – og var den første som bygget bærbart 2-meterutstyr. LA8OX, Terje, gikk hastig bort i 1997.

På flyttefot igjen

10. juni 1993 var LA8GE, LA9SFA og LA9MB innkalt til møte med Sivilforsvarets ledelse, hvor vi ble meddelt at vårt ‘leieforhold’ på Leirbrua gikk mot slutten p.g.a. endringer i ‘Forsvarsstrukturen’, og området hvor vi hadde vårt klubbhus skulle utbygges. Området måtte fraflyttes innen 1. juni 1994, noe det skulle vise seg vanskelig å oppfylle fra gruppens side.

Det ble forsøkt alle muligheter i Forsvaret, Trondheim kommune og Fylkeskommunen for å få skaffet nytt QTH for LA2T’s hus – og det hele så ganske umulig ut.

På ‘overtid’ i forhold til den fastsatte flyttedato kom det til en ordning med leie av møtelokale og bygsling av tomt for vårt hus og antenner ved den gamle Lialøkken skole, takket være gode bekjentskaper som LA9TK hadde. Dermed måtte man til med flyttesjau igjen! Det ble nedlagt mye arbeid med merking av materialer tilhørende overbyggingen av brakkene etter hvert som det ble revet, noe som sparte mye tankevirksomhet når det hele skulle reises på nytt.

LA9MB var prosjektansvarlig for grunnarbeidet, og brakkene ble flyttet høsten 1994 og overbygget kom på plass. Fundamentet til radiomasten ble støpt i snøkavet sent på høsten etter grundig fundamentering og utlegg av jordledning ned i en bekk.

Ettersom en tidligere har spådd at man hadde flyttet gruppens ‘habengut’ for siste gang – skal vi la dette ligge, men håpe på det beste. Møtevirksomheten og radio-operasjoner fra dette QTH har vist seg å fungere utmerket, slik at en kan si seg tilfreds med tingenes tilstand.

p_lm_oprVM på ski

Verdensmesterskapet på ski i 1997 ble meget hektisk for en del av medlemmene, som bemannet signaturen LM2SKI. Dette var året da Trondheim by hadde 1000-års bursdag, og var fylt med allehånde aktiviteter – som bl.a. inneholdt VM på ski. Gruppen hadde søkt om å få spesialsignatur til dette evenemang, men svaret lot vente på seg – og tildelingen kom gruppen i hende først 2 dager før arrangementet åpnet.

Det ble i all hast lagt planer for hvordan kjøringen best kunne gjennomføres, og det endte opp med at flest mulig skulle være aktive med signaturen LM2SKI i tiden 20. februar – 2. mars 97 på alle bånd til enhver tid. LA8CD og LA9MB koordinerte bruken av båndene via 2-meteren, og var stort sett QRV. DX-Clusteret ble også benyttet til det samme.

I ettertid kan en kanskje si at noe kunne vært gjort annerledes. Flere operatører kunne så absolutt vært med – men en må si seg fornøyd med innsatsen til de som deltok. De som kjørte flest QSO’er av det totale antall på 6522 var i første rekke LA3WAA og LA4YW. Disse to kjørte mer enn halvparten, mens de 9 andre som brukte signaturen fordelte resten mellom seg.

LA1UI, LA8CD, LA8NC og LA9MB hadde omtrent like mange kontakter, ca. 40%, mens de øvrige LA3ZV, LA7JO, LA7RJ, LA8LA og LA7ZH var mindre aktive. Det ble kjørt hele 4744 av QSO’ene på CW, og i alt 91 DXCC-land havnet i loggen.

De som ønsker flere opplysninger om LM2SKI kan lese LA4YW Liv’s flotte artikkel i AR Nr. 4/97.

1000 års jubileet

p_lm2tI tidsrommet 30. mai til 8. juni 1997 holdt Trondheim by sin offisielle jubileumsuke, og Trondheimsgruppen hadde fått sin jubileumsignatur LM2T. Å få tildelt spesialsignatur skjer ikke ofte, og når en attpå til får 2 i det samme året, ja da blir det vanskelig å slå rekorden. Verden ble etter hvert klar over at Trondheim feiret sitt 1000-årsjubileum, idet dette ble annonsert via de mediene som var tilgjengelig på forhånd, og ikke minst under kjøring ble dette opplyst.

Det hele ble lagt opp etter samme lest som under kjøringen med LM2SKI, men LA2T’s gruppestasjon var adskillig mer på lufta. Dette skyldtes bl.a. at LA7RJ hver dag etter arbeidstid opererte derfra, hvor man også prøvde å få med de som ikke hadde samme erfaring med ‘pileup-kjøring’ som enkelte andre.

p_lm_labelMed denne signaturen ble det kjørt flere QSO’er på SSB enn på CW, hhv 5322 og 3312. De som deltok var LA1UI, LA3WAA, LA3ZV, LA4AAA, LA4YW, LA7JO, LA7RJ, LA8CD, LA8NC, LA8LA, LA8ZJA, LA9AJA, LA9MB og LA9PGA.

På 20-meteren ble det ialt kjørt godt over 100 DXCC-land. Det gikk ganske hardt ut over gruppens økonomi i.f.m. trykking av QSL-kort etter LM2SKI-operasjonen, men denne gang fikk vi på forespørsel Trondheim kommune til å sponse trykkingen.

Begge disse operasjonene avstedkom en ganske hektisk jobbing med utfylling av QSL, men LA1UI sto for konvertering av loggene over i et flettedokument i en tekstbehandler, slik at hver QSO kom ut ferdig sortert og skrevet ut på klistrelapper.

De som ønsker å vite mere om denne operasjonen kan igjen ha glede av å lese LA4YW Liv’s eminente artikkel i AR Nr. 10/97.

Minneplakett i Bymarka

p_plakettI forbindelse med 50-årsmarkeringen siden 2. verdenskrig sluttet ble det i 1995 klart at også Trondheimsgruppen ville være med på dette. Radioamatørene deltok aktivt under krigen i mange sammenheng, slik var det også i Trøndelag. Gruppen besluttet derfor å hedre noen av disse ved å utplassere en minneplakett på et av de steder som ble brukt som QTH for ‘illegal’ virksomhet – i vårt nærområde.

Det skulle ta lang tid fra beslutningen om dette ble gjort – til selve avdukingen kunne finne sted, men lørdag 26. september 1998 var den store dagen kommet. LA8Y, Haakon foretok den høytidelige handlingen på stedet i Bymarka hvor ‘Skylark B’ hadde holdt til og sendt sine meldinger til England fra januar 1941 og fremover. Plaketten hadde fått en fin utforming og ga opplysning om hva som skjedde på stedet.

De som var telegrafister var LA8Y Haakon Sørbye, LA1GA Bjørn Rørholt samt 3 fra Televerket, Einar Johansen, Bård G Hjelde og Olav Skeie. For å finne fram til stedet der plaketten står boltet fast til fjellet er det satt opp et oversiktskart ved inngangen til Bymarka i Tømmerdalen.

QSP-TrøndelagQSP_01041

Liv, LA4YW som var leder av Trondheimsgruppen i 1998 gjorde en hederlig innsats for å få gjennomført prosjektet i Bymarka, i likhet med andre som var involvert i saken. Hun unnfanget også ideen til gruppens lokale medlemsblad som hun kalte QSP Trøndelag, hvor hun selv sto for skriving, redigering og layout. Bladet ble veldig godt mottatt i vår egen gruppe, såvel som øvrige grupper i området.

Test-aktivitet

Testkjøring har etter hvert blitt svært populært blant en del av gruppens medlemmer. Det er ikke få pokaler som har funnet vegen til vårt område, takket være iherdig innsats fra de enkelte operatører. Uten å fornærme noen tør man vel kunne framheve LA7JO, LA1UI, LA2AD, LA3WAA, LA4YW, LA8CD og LA8NC som de iherdigste testkjørerne.

Nytt utstyr

I jubileumsåret 1999 er det prosjektet ‘satellitt-kjøring’ som har avstedkommet størst aktivitet på den tekniske siden. Egen antennemast er kommet opp, likeledes er det bygget antenne og nødvendige motorer for å drive disse i vertikal- og horisontale plan. Forhåpentlig vil utstyret være i drift når gruppen markerer sitt 60-årige virke i høst. Pådriver og ‘utøvende kunstner’ i denne sammenheng er LA4IC Wilhelm.

LA2T’s ‘shack’ er tilført et PA-trinn for HF, samt ‘ny’ Kenwood TS-940S som ‘hovedstasjon’. Dette skulle love godt for framtidig DX-kjøring fra LA2T!!

Sambandsoppdrag

Sambandstjenesten har revidert varslingsplanen og sendt den til de offentlige instanser som er berørt av Redningstjenesten i Norge. Nytt av året er at AMK – tjenesten (113) er tilsendt planen etter ønske fra teknisk leder Torgeir Øvergård, LA3FK.

Vi kan også ‘med sorg’ konstatere at gruppens mest inntektsgivende sambandsoppdrag gjennom tidene, Olavstafetten – ble avlyst i 1998 og 1999.

Styret i jubileumsåret:

Leder LB1BC Torstein Fredriksen
Nestleder LA3WAA Tor Pettersen
Sekretær LA6JJA Arne Petter Brede
Kasserer LA9TK Sverre Båtnes
Stasjonsjef LA4IC Wilhelm Dahl
Materialforvalter LA7LC Ankjell Skagseth
Styremedlem LA9AJA John Nordtømme
Styremedlem LA7ZH Morten Grongstad
Varamedlem LA6CIA Odd W. Ellevseth

Gruppen har rundt 100 medlemmer ved feiringen av 60-årsjubileet, og synes å være i beste velgående!

Trondheim den 30. juni 1999.
LA9MB – Egil Steen

30.6.1999