Kategoriarkiv: Ut på Tur

T68G/M – Punkterte bildekk og 48 grader i skyggen

Stig LA7JO og Johnny LA5IIA på biltur i Afghanistan

Over fjellet fra Jalalabad til Kabul sto en punktert trailer (!) og sperret veien.
Over fjellet fra Jalalabad til Kabul sto en punktert trailer (!) og sperret veien.

”Langs hver en vei….”
Om det var trønderbandet ”Gluntan’s” gamle slager som inspirerte oss er uvisst, men iallefall befant vi oss i Afghanistans ødemark med HF-radio tilgjengelig. Hva var vel da mer naturlig enn å benytte sjansen til å gi lyd fra seg på lufta?

Hva gjør man i Afghanistans ødemark?
På slutten av 80-tallet stiftet undertegnede bekjentskap med Stig LA7JO og hans imponerende QTH like utenfor Trondheim. En felles interesse for antenner, DX og contesting var bakteppet. Om noen den gang hadde sagt at vi 15 år senere skulle reise rundt sammen i Afghanistan og håndtere pile-up fra bilen, hadde det avstedkommet høylytt munterhet.

To fornøyde ”hams” aktiviserer T68G/M. F.v: LA5IIA og LA7JO.
To fornøyde ”hams” aktiviserer T68G/M. F.v: LA5IIA og LA7JO.

Tilfeldighetene ville det annerledes. Med diverse studier tilbakelagt, noen år med utenlandstjeneste for Forsvaret, jobbing for internasjonale organisasjoner etc, oppdaget vi en dag at begge var å finne på UNICEF’s lønningsliste. Jeg var på vei til Afghanistan som ansvarlig for deres telesystemer, mens Stig flyttet til Nepal. Som hovedansvarlig for organisasjonens telesystemer i region Sør Asia ble han altså min faglige foresatt. Bedre utgangspunkt for et profesjonelt og godt samarbeid kan vel knapt oppdrives.
Med jevne mellomrom inspiserer Stig telecom installasjoner, operasjonsprosedyrer, opplæring av personell, etc i de forskjellige landene i regionen. Og turen var kommet for å la Indian Airlines frakte ham fra Katmandu via New Dehli til Kabul. Som ansvarlig for hans besøk, hadde undertegnede satt sammen et program som inkluderte visitter ved våre kontorer i Mazar-i-Sharif, Kunduz og Jalalabad. Ingen tid for hvile – her skulle inspiseres!

Med komfortabelt sete og aircondition
Siden flyavganger, forhold på flyplassene generelt samt andre sikkerhetsmessige forhold fremdeles er noe ustabile, valgte kontoret i Kabul bilen som vårt fremkomstmiddel. På denne måten ville vi kunne inspisere to kontorer i nord samt ett kontor i øst i løpet av få dager. På denne tiden var hovedveiene mot nord definert som ”low risk area” og dermed farbare uten væpnet eskorte, mens turen til Jalalabad fremdeles krever slike sikkerhetstiltak.

En nyankommen ”Regional Telecom Officer” mumlet noe i skjegget da han ble fortalt at avgang mot nord skulle skje kl.0600 neste morgen. Ikke desto mindre ville vi på denne måten rekke frem til Mazar-i-Sharif samme ettermiddag og fremdeles ha tid til å inspisere.

Når man skriver slutten av juli og befinner seg i Afghanistan, steiker sola nådeløst fra høyt på himmelen. Kabul ligger 1880 moh og byr på rundt 40C, mens de lavere områdene i nord gjerne ligger minst 10C høyere. På veien mot nord passerer man dessuten sagnomsuste ”Salang Tunnel”, altså en tunnel – 3600 moh – oppe i fjellpasset kalt ”Salang”. På mange måter en fantastisk naturopplevelse, selv med vei (og tunnel) standard langt fra det leserne til daglig befatter seg med.

”Skal vi inn her med bilen?” Scene fra veien mellom Mazar-i-Sharif og Kunduz.
”Skal vi inn her med bilen?” – Scene fra veien mellom Mazar-i-Sharif og Kunduz.

Ved slike ”road missions” stilles en rekke krav til sikkerhet og kommunikasjon underveis på ferden. Blant annet skal minst to kjøretøyer utgjøre oppstillingen, ekstra drivstoff tas med, mat og drikke for alle i to døgn medbringes, HF-radio,

”VHF-radioer og satelitt-telefoner benyttes, osv. For å holde styr på dette utnevnes en ”mission team leader”, og denne gang var undertegnede beæret med tittelen. Et slikt tyngende ansvar krever selvsagt en god sittestilling og et behagelig inne-klima. Dermed ble team leader plassert i en velutstyrt Toyota Landcruiser, mens Stig måtte ta til takke med en litt mer sparsomt utrustet Hi Lux. Dette ble selvsagt ikke et tema for debatt underveis.

Alfa Kilo Charlie Mobile
Et felles standard system for HF/VHF/UHF kallesignaler og operasjonsprosedyrer benyttes i alle FN’s organisasjoner, deriblant UNICEF. Noe av vårt oppdrag var å teste rekkevidde, dekningsområde, bruk av riktige prosedyrer etc underveis på turen. Vi brukte mye tid på å utveksle signalrapporter med andre kontorer og kjøretøyer i Afghanistan, i tillegg til enkelte kontorer i utvalgte naboland.

På veien fra Kabul mot Mazar-i-Sharif passerer man alle typer av landskap og topografi. Dette gir en utmerket anledning til å sammenligne frekvenser, tid på dagen og signalstyrker opp mot hverandre. Dermed ble mye nyttig materiale samlet inn underveis.
Foruten det interessante i selve jobben som utføres byr en ”road mission” på den afghanske landsbygda på fascinerende opplevelser. En klisjé som ofte benyttes i reiseskildringer er at tiden skrus tilbake. Om det er noen steder på kloden en slik klisje trygt kan benyttes, er det akkurat her. Og felles for alle utflukter undertegnede har vært med på er den velkomst og gjestfrihet man alltid blir møtt med av lokalbefolkningen.

0002salang
Salang Tunnel – 3600 moh.

Nordmenn som klager på været
Etter ankomst Mazar-i-Sharif jobbet to bleike nordboere – som så absolutt begge foretrekker en tilværelse i skyggen – utendørs i to timer i solsteiken. Av våre lokale kolleger ble vi fortalt at gradestokken viste 45C i skyggen. Sånn sett foretrakk vi kanskje ikke skyggen uansett?

Neste dag viste Kunduz seg fra en enda bedre side: 48C! Og atter en gang sprang to svette nordmenn rundt med våkent blikk, notatblokk og digitale kameraer for å dokumentere tingenes tilstand. I slike stunder blir kjøleskapet inneholdende kildevann på flaske en sann venn.
Dog blir man utrolig effektiv med arbeidsoppgavene under slike forhold. Aldri så galt osv…

En punktering til besvær?
Med HF radio i begge kjøretøyene, bestemte vi oss neste morgen for å forsøke litt amatørradio på vei mellom Mazar-i-Sharif og Kunduz. Ferden gikk med andre ord østover. Med et relativt flatt landskap var forhåpningene absolutt til stede for respons fra omverdenen. Radioen i et av kjøretøyene ble omprogrammert til bruk på amatørradio frekvenser og et håpefullt ”CQ 20 meters” transmittert. Denne dagen var forholdene dessverre ganske dårlige, og responsen deretter.

Men vi ga så absolutt ikke opp, og nytt forsøk fant sted dagen etter på vei fra Kunduz til Kabul. Nå fikk vi mer enn nok respons, og mange var tydeligvis interessert i å få kontakt med vår ”ekspedisjon”. Vi byttet litt på radiokjøringen underveis; en av oss måtte jo holde kontinuerlig kontakt med UNICEF kolleger på den andre HF’en.

Punktering? Ittjnå problem..... - aillt årne sæ!
Punktering?  – Ittj’nå problem….. aillt årne sæ!

Midt i den heftigste pile-up’en punkterte kjøretøyet til Stig. Våre dyktige s jåfører Humayoon og Popal skiftet raskt til reservedekk, og etter ytterligere en halvtime langs landeveien fant vi en mann som faktisk kunne bøte bildekk! Selv etter nesten ett og et halvt år i dette landet, slutter jeg aldri å bli imponert over afghanernes kreativitet og pågangsmot.

Dette ga oss en beleilig pause til å intensivere radiokjøringen. T68G/M var tydeligvis meldt på diverse DX-cluster og vi storkoste oss der ute i ødemarka. Noen nysgjerrige blikk fikk vi også fra forbipasserende og de som hadde rastet like bortenfor oss. Lokal te, som tradisjonelt skal drikkes ved alle gode anledninger, ble inntatt av vårt ”publikum” mens høyttaleren formidlet et aldri så lite kaos.
Spesielt hyggelig var det for Stig å bli oppropt av John / SM3BCZ, som har vært en god venn i mange år, både på lufta og i det virkelige liv. Ellers var mange europeiske land representert i loggen, men dessverre ingen LA’s. Det kan virke som om våre naboland er mye mer aktive på HF enn det vi i Norge er. Etter å ha kjørt endel pile-up fra utlandet ser jeg alltid underrepresentasjon fra hjemlandet i loggen, selv om antall radioamatører og nordlys-aktivitet tas i betraktning.

HF radio i FN
Flere forskjellige produsenter av HF transceivere er benyttet opp gjennom åra av FN’s organisasjoner. Imidlertid har man i den senere tid vektlagt enkelt grensesnitt, driftssikkerhet og pris større betydning. Man har nå en tilnærmet standard for utrustning både for basestasjoner og mobile installasjoner, noe som igjen forenkler den tekniske oppfølgingen, deleleveranser samt opplæring av eget personell. Ikke minst drar man stor nytte av et faglig samarbeid organisasjonene imellom.

I områder hvor det kreves et visst beredskapsnivå er HF et absolutt krav. Dette i henhold til et spesifikt regelverk som skal ivareta personellets sikkerhet. For en radioamatør er det helt nødvendig å minne seg selv om at kollegene i FN ofte ikke har den bakgrunn som skal til for å håndtere tekniske innretninger som en selvfølge. Nettopp derfor er det enkle grensesnittet av største betydning, og transceivere fra vår amatørradio-verden totalt ubrukelige.

Stig underviser UNICEF’s sjåfører i Masar-i-Sharif i frekvensvalg på HF
Stig underviser UNICEF’s sjåfører i Masar-i-Sharif i frekvensvalg på HF

En standard HF radio i UNICEF i dag har 400 kanaler (typisk 30 i bruk), 125W output, selective call (akkurat som på en vanlig telefon slår man et nummer til en bestemt motstasjon), emergency call (automatisk oppringing til sikkerhetspersonell ved å trykke en bestemt knapp), USB/LSB/AM, voice/fax/data, scanning, easytalk (auto DSP for støyreduksjon), etc. De programmeres i henhold til en felles frekvensplan for FN i det respektive land av eget telecom personell, og kun et fåtall operasjoner er nødvendig fra brukers side for å utnytte applikasjonene.
Med andre ord; for den som tror at HF radio er på vei ut……det finnes en verden utenfor radioamatørenes rekker som benytter dette frekvensspekteret som aldri før, og som vil gjøre det i overskuelig fremtid. Det er driftssikkert materiell, man har egen råderett over utstyr og eter og den vil tjene som kommunikasjonskanal uansett situasjoner som måtte oppstå i området. Hvor enkelt er det vel ikke å koble ned mobilnettet? Eller for en leverandør av satellittforbindelser å blokkere din samtale?

Striskjorte og havrelefse
Tittelen på avsnittet må i aller høyeste grad tolkes i overført betydning. Men i alle tilfeller er vi begge vel tilbake i vante omgivelser. Stig opererer jevnlig som 9N7JO fra Katmandu, mens jeg frekventerer båndene som T68G i ledige stunder. Dessverre er arbeidsmengden særs stor til tider, og aktiviteten lider naturlig nok under dette. Årsaken er selvsagt at vi begge arbeider i et område med stor aktivitet fra UNICEF, og støtten i form av telecoms vil gjenspeile dette.

Leseren kan jo trekke sine egne slutninger når en strabasiøs tur i Afghanistans ødemark oppleves som et kjærkomment avbrekk…..
Vi høres på lufta!

73 de Johnny – T68G / LA5IIA

Fieldday 2005

ban-nfd05

-2005fd20
Vi er igang!! – Noe forsinket… På stativet står en sender med en stk blikkboks som parabol mot trådløs internett tilkobling på skolen.

Da er nok en fieldday overstått og resultatet i år ser mye bedre ut enn i fjor. Jeg vil rette en takk til alle som deltok. Alle bidrag var med på å løfte arrangementet frem.

I år var arrangementet var lagt til Byåsen vgs, som er en ganske ny skole i Trondheim, og ettersom Trondheimsgruppen også arrangerte «Radiamatørenes Åpne dag» denne helga, håpet vi på mye besøk.

-2005fd26
Uten mat og drikke…

I år startet vi planleggingen i litt bedre tid, noe som skaffet oss bedre mediadekning enn noen gang tidligere. Både i radio, aviser og nettavis, dette gjorde at det faktisk dukket opp litt folk som ble med og hjalp til. Vi hadde minst 3 stk som fylte kravene for rekruttpoeng, dette er noe jeg synes er veldig bra. En stor takk til dem og jeg ønsker dem velkommen inn i vår fantastiske verden.

-2005fd34
LA3TMA får en velfortjent hvil.

På tirsdag oppdaget vi en liten brist i planleggingen av antenneparken, så da måtte vi ut å lage oss et flyttbart bardun/antennefeste i betong. Etter en del kalkulering av egenvekt på betong og volumberegning ble 2 oljefat kappet i riktig høyde og fylt med betong.

-2005fd24
LA9MB overtar, med litt CW ofc!

Fredag morgen startet LA9MB på Radioadressa. Litt senere var det intervju for Adressa med LA9PX og LA3XMA. På ettermiddagen live på NRK Sørtrøndelag, Alltid Fredag, med LB1ZF og LA3XMA. Godt assistert av LA5VMA og med LA3RLA og LA9PGA som psykisk støtte.

Senere på kvelden begynte vi og samle utstyr til den store begivenheten. Siden det da var mindre enn 24 timer igjen kunne vi bringe utstyret inn i området.

-2005fd16
LA2T/P fra Byåsen VGS.

Lørdag morgen opprant med godt vær og vi startet å rigge ca 0900. 18m Texastower ble reist med VHF/UHF-antenne på toppen. HF-antennene ble heist opp etterpå, en en 160m dipol og en kombinert 80-40m dipol. Det var dårlig med skog i området, men soklene til LA3TMA og LA3XMA med 8m glasfiberrør i fungerte utmerket. Disse ble brukt for å få HF-antennene i masta så høyt opp i lufta som mulig. I mangel av rotor til masta ble det montert et rullestillas med en 3-element beam for 10-15-20m og en 6m beam. I år hadde vi sørget for tilgang til internett også, antenne laget av 2 hermetikkbokser fungerte nesten for godt, det var rikelig av nett på lufta i tillegg til det vi skulle bruke.

yxCampingvogn med fortelt, bord til radio stasjoner og loggmaskiner ble ordnet. Et partytelt ble også reist så det var rikelig med plass både for deltakere å besøkende. Vi kom på lufta ca 1700 norsk tid etter litt kluss med TRlogg som ellers fungerte prikkfritt, mot normalt. Det ble kjørt på en TS-2000 og en TS-570D, begge med talesyntese. På VHF ble det montert en TMD-700. Strøm sørget to gruppens to Hondaagregater på 2,2kW for. Bra vi hadde med reserve for på lørdag sluknet det ene og nektet å starte igjen. Bensin fikk vi sponset av Hydro Texaco på Flatåsen.

-2005fd10
Mastefot ala betong-i-oljefat.

De som var med på rigging eller som operatører var:
Kai 3rla, Morten 3tma, Tor Åge 3rma, Per Torbjørn 9pga, Ivar 2mna, Arthur 9px, Tobias 2gna, Steinar 1zf, Raynold 5vma, Arne 5bma, Tone 5hma, Odd 3xma, Karl Georg 8ge, Ole Anders, Egil 9mb og Torstein 7tma.

LA5HMA sto for maten. Vi ble enige om at vi kjøpte inn brød og pålegg, kaffe og te ble også kjøpt inn. Varmmat og brus sto hver enkelt for. Kl 1800 kom det innom en del Geocachere, folk som driver med GPS-orientering, arrangementet var lagt ut som en post for dem. Det var tydeligvis populært å få en orientering om radiohobbyen, enkelte var der i flere timer.

-2005fd14
Man fester hvor man har lov.

Forholdene var nok dårligere enn i fjor, men vi hadde bedre antenner i år, beamen gjorde nok mye 🙂 Det var mye støy i området, men ikke verre enn at det ble kjørt både PSK, CW og SSB. Desverre ble det ikke noe på 2m i år heller.

Resten av kvelden og natten gikk prikkfritt hvis vi ser bort fra en bagatell med mangel av filter. Alt gikk bra til 1200 Norsk tid, da kom regnet. Kl 1415 sto jubelen i taket for da hadde vi flere QSOer enn i fjor, det ble 11 til før vi avsluttet kl 1500.

Så startet nedrigging og pakking, kl 1900 forsvant den siste doningen fra Byåsen VGS. Nok en gang takk til alle som bidro.

For fielddaygjengen på LA2T/P
LA3XMA Odd

Foto: LA3RLA, LA9PX, LA3XMA

Besøk på LA4O

Et lite reisebrev fra vårt besøk på LA4O

la4o1Den 22 juni dro vi på en liten ferietur til Oslo. På tur inn til Oslo på tirsdags kvelden kom det inn et beacon på APRS som fortalte oss hvor klubblokalet til LA4O var. Onsdag 23 juni la vi ut på lykke og fromme for å prøve og finne dem. Lett var det ikke, men vi kjørte etter GPS`en. Etter en del kjøring så fant vi fram langt inne i skogen.

la4o2De hadde tatt sommerferie, men det sto på hjemmesiden deres at det nok var folk der like vel. Det var ikke så mange der, men vi ble godt mottatt av 3 hyggelige karer og praten satt løst. De ble overrasket da de fikk høre at vi var fra Trondheim og at vi hadde lett oss fram til dem.

Klubblokalet de hadde var stort, fint og veldig idyllisk langt inne i skogen ved et hoppanlegg. Faren for at de må flytte fra lokalet er stor så de jobbet med andre løsninger. Det var et virkelig fint besøk vi var på.  Så vi vil takke gutta for et koselig besøk og en flott omvisning.

Hilsen fra
Tone LA5HMA og Odd LA3XMA.

Johnny aktiv som YA8G

apartment2
«Heimen» til Johnny med vertikal oppe til høyre.

Condsen har vært så som så, med svake signaler og mye støy. 17 og 12m ser ut til å fungere noenlunde i perioder, for deretter å fade helt ut. Løper litt mellom shacken og andre gjøremål for å følge med utviklingen. 40 og 30m er nesten helt umulig om kveldene. Ved solnedgang skrur majoriteten av Kabul’s tre millioner innbyggere på lyset, og støyen kommer opp i S9++++, noe som også gjør det veldig vanskelig på 20m hvor jeg forsøker å kjøre N.A. ved deres soloppgang. Jeg må nok grytidlig opp om morran for å få kjørt lavbånd med noe særlig QSO-rate.

031214Johnny
Johnny takker Mr.Nadershah for at han ga ham lisens. Han er General Frequency Manager i det afghanske Ministry of ommunication.

Har en god del LA etterhvert, og en del av dem på to bånd, noen få på tre bånd, men bare en kar på fire bånd: Ivar/8GK med sin 20dBd-i-alle-retninger-vertikal-antenne og magiske 100W. Han er sammen med FIRE ANDRE I HELE VERDEN den eneste med QSO på fire bånd så langt og dermed helt i teten. Han simpelthen braket inn her med kjempesignal i pile up’en på 12m i går ettermiddag. Det hører også med til historien at han spottet meg på 30m i går kveld, da jeg kjørte JA, og sikkert kunne brøytet seg vei gjennom eteren på det båndet også. Men han er jo en sjenert kar, og vil gi dere andre en sjanse.

Så nå venter en tung byrde på dere andre LA’s. Jeg kan ikke se andre løsninger enn at dere fyrer opp det dere har av utstyr, hiver dere i pile up’en, og kanskje-kanskje vil jeg i min uendelige godhet gi dere en 339….:-)

031205YA0JImidlertid drar jeg opp til Kunduz (nordover) i morra tidlig for å gjøre et oppdrag der. Kommer tilbake på tirsdag kveld, og vil bli aktiv hele torsdag/fredag/lørdag, da dette er fridager. Hvis været holder seg, vel og merke. Flyplassene her er ikke spesielt velutstyrte, så pilotene krever klarvær for å lande.

Prosjektet med inv L på 160/80m går faktisk framover. Bambusmast (9mx50mm), tau og kobbertråd er kjøpt inn av min lokale gode hjelper i heimen. På torsdag får jeg en 12m alu-mast fraktet hit fra UNICEF telecom lager. Det skulle bli sånn ca 20m vertikal support. Har laget et coaxtrap, noe som fordret litt forskning og innovativ virksomhet. Sammen med Bob/YA1RS fant jeg at Heineken ølboks (tom) som spolekjerne ga den beste Q-verdien, smaleste båndbredden og beste resonnansen på 3.505MHz. Vi forsøkte også med Becks, Carlsberg og Canadian (tomme de også), men disse ga ikke samme respons. Radialer (26stk, det var det tråden rakk til) er kuttet, og i morra skal min gode hjelper ut for å handle jordingskabel. Hele stasen blir satt opp på toppen av heimen, eneste utfordringen nå er å få enden av den horisontale delen opp i det høyeste treet hos naboen. Han var ikke så begeistret for ideen, så jeg får drive litt virksomhet i lobbyen vi ikke har.

Så, med all optimisme i ryggsekken, håper jeg å være QRV på lavbånd i løpet av neste helg.

Akkurat nå sitter jeg og hører på en s9+60dB lokal FM (!) stasjon på 3515kHz, som også splatrer opp mot s9+20dB på 40/30/20m. Jeg har lovt amerikanerne både 20m RTTY og 30m CW i kveld, men det ser ut til å gå den veien høna sparker (altså vestover mot Herat og grensa til Iran).

Wa’alaikum Salaam,
JJ – YA8G

LA5IIA Johnny fra Kabul, Afganistan

LA5IIA Johnny går inn for landing i Kabul, Afganistan
LA5IIA Johnny går inn for landing i Kabul, Afganistan

På tide å gi lyd ifra seg. Ankom Kabul sist mandag, og er nå innlosjert i et såkalt UN guesthouse i sentrum av byen. Jeg skal jobbe som Telecom Consultant (fint ska det værra) for UNICEF. Kontorene ligger i et eget UN compound i utkanten av byen, retning øst mot Jalalabad. Jeg regner med at det blir jevnlige besøk hos UNICEF’s kontorer i Mazar-i-Sharif, Kunduz, Herat og Kandahar.

For tiden er sikkerhetsforanstaltningene ganske strenge, så ingen turer ut av Kabul er tillatt. Likeså bevegelse utenom strekningen mellom jobben og «heimen». Vi har egne biler med dedikerte sjåfører som kjører «escorte» i en h…… fart. Artig å være VIP!

LA5IIA Johnny og Bob/YA1RS (ZL1RS) som jobber som teleingeniør for Red Cross
LA5IIA Johnny og Bob/YA1RS (ZL1RS) som jobber som teleingeniør for Red Cross

Ellers er Kabul ganske så rolig, grunnet ISAF sin tilstedeværelse, og det faktum at uroelementene ikke har noen stor oppslutning her. Vi regner med lettelser på instrukser for bevegelse innenfor byens grenser etterhvert. Men de siste tids hendelser i landet har satt sitt preg på tilværelsen i form av innskrenket frihet.

Hvis jeg får lov av Security, skal jeg stikke oppom Overingeniør Nadershah i MoC på mandag og søke om lisens. Hadde besøk i går av Bob/YA1RS (ZL1RS) som jobber som teleingeniør for Red Cross, og han ga instrukser om hvem/hva/hvordan når det gjelder de lokale lisensmyndigheter.

LA5IIA Johnny setter sammen R8 vertikalen på taket av sitt nye "hjem" i Kabul, Afganistan
LA5IIA Johnny setter sammen R8 vertikalen på taket av sitt nye «hjem» i Kabul, Afganistan

I dag har jeg brukt ettermiddagen (fredag/lørdag er helligdager her i nabolaget) til å sette sammen R8 vertikal. Jeg har fått tillatelse av UNICEF Security og «bo-rettslagets» formann til å installere antenna oppe på taket. For tiden bor jeg i første etasje, men skal overta rommet i toppetasjen etter min gode kollega Raju Maharjan (fra 9N) når han drar om en uke. Da blir det 7m coax, og fri tilgang til taket 🙂 Skal også prøve å skaffe et 3-4m stålrør på mandag. Må få vertikalen litt over kanten av taket. Går alt som jeg håper, er jeg QRV en gang i løpet av neste uke.

Ellers var de pakistanske tollerne (reiste via Islamabad) VELDIG interesserte i IC-706 og de hjemmesnekra boksene. På forhånd hadde jeg skaffet en proforma invoice fra UNICEF, som beskrev alt utstyret i detalj, samt at dette var en del av mitt «working kit». I tillegg var alt utstyret merket med UNICEF. Dermed gikk det relativt greit å få det gjennom.

Vil sende noen «reisebrev» innmellom, da jeg har tilgang på (man må jo ha noen fordeler av jobben sin) internett i «heimen». Har satt opp en mikrobølgelink til kontoret 🙂 Litt tregt naturligvis, men bedre enn ingenting.

Regner med at julestria er i ferd med å melde sin ankomst der hjemme. Den slags mas slipper jeg i år.

mvh
Johnny – 5IIA