Kategoriarkiv: DX og Tester

DX og Contestrelatert info

40/80/160m vertikal

vertikal3
160m tilpassningsspole.

LA1UW har rigget opp vertikal-antennen vi låner av LA3WAA og lagt ut 15 radialer i lengder fra 4,5-40 meter, – totalt ialt ble det 190m radialer. Det er en Butternut HV2V 80 og 40 meter vertikal, med 160 meter tilpassningsspole.

Siden dette er en DX antenne er den lagt i SSB DX båndene. På 160m har den kun brukbart SWR på 1.845-1.855 Mhz, på 80 meter ligger den på ca 3.770, og med brukbart SWR fra 3.740 til 3.800 Mhz, mens på 40 meter ligger den på¨ca 7.100, og med brubart SWR fra 7.030 til ca 7.170.

Da er det fritt fram for å kjøre også 160m fra LA2T. Antennen er testet med meget godt resultat.

NRRL Fylkestest 2004

2004fylk-02
Det så ikke like innbydende ut på LA2T da Fylkestesten gikk i plaskende regnvær og med speilblank, våt is på parkeringen.

Å kjøre Fylkestest fra en klubbstasjon kan være en ganske slitsom oppgave, så det skulle litt ekstra «guts» til for å komme igang i årets Fylkestest. Begge operatørene hadde en bit å kjøre i møkkaværet, men lørdag 4/12, presis kl. 1400 NT var LA3WAA og LA4YW på plass for å kjøre årets Fylkestest fra LA2T. Tor hadde lånt ut sitt PA-trinn for anledningen slik at det var mulig å operere med PA på begge band, noe han fikk svi for under hele testen i form av splatter. Utakk er jo som kjent verdens lønn, hi.

Det ble kjørt med FT-920 og slooper på 40 meter og TS-940 og loop på 80. Den gamle Kenwooden gjorde en kjempejobb, og klarte seg utmerket mot innslag fra den som kjørte 40m m/PA. Det samme kunne derimot ikke sies om Yaesuen, der var det fullt meter hver gang man nøklet 1kW på 80m, og det var helt umulig å få gjennom noe som helst med mindre operatøren på 80 meter tok seg noen kunstpauser mens de svakeste signalene ble behørlig logget. Så det ble å kjøre barfot på 80m så lenge det var pileup på 40m, for så å slå på PA’en når aktiviteten tok seg opp på 80m.

2004fylk-01
LA4YW og LA3WAA i full gang med Fylkestesten.

Det sier seg selv at det ble mye roping når begge fikk kontakt samtidig og begge ville ha en rapport å sende. Når man kjører Fylkestest i multi-op klassen, må man jo ofte vente på den ene operatøren for å få siste mottatte melding å sende videre, og det hendte noen ganger at vi måtte sette noen på «vent» før man fikk noen rapport å sende. En av stasjonene fikk bl.a 599 minst ti ganger før melding kom, så han må jo ha trodd noe hadde hengt seg opp et sted, hi.

Ellers så var det gode forhold, altfor gode for en nasjonal test, slik at vi fikk store problemer med å høre norske stasjoner i natt- og morgen-perioden. Verst var det på 40 meter hvor vi ikke kjørte stort i det hele tatt i natt-perioden. Likevel må vi si oss fornøyd, vi satset maksimalt og følte igrunnen at vi hadde gjort det vi kunne for å få kjørt det vi kunne kjøre. I første og siste periode kjørte vi alle signaturer vi hørte i testen på begge band med unntak av en eller to stasjoner. Om en måneds tid får vi høre hvor bra innsatsen egentlig var.

NRRL Telefonitest 2004

Den nye shacken på LA2T ble innviet med å kjøre NRRL Telefonitest. På forhånd ble det hengt opp en slooper på 40m og på 80m hadde vi loopen som går rimelig bra. Yeasu FT-920 ble rigget opp på 40m med PA-trinn og den gamle TS-940’en ble kjørt barfot på 80m, foruten i første periode hvor vi kjørte med en TS-570.

2004tlf-02
Slik så det ut på LA2Ts gruppelokaler da vi ankom for å kjøre siste perioden… Rene julestemningen!

Forholdene under testen var gode, spesielt i morgenperioden, og merkelig nok virket det som det var siste perioden som var den vanskeligste denne gangen. Og selv om det var flere aktive med i år, var det likevel altfor få med i testen, slik at det ble å ligge å kalle og kalle mesteparten av tiden uten å få svar.

Ellers var det en deilig følelse å kjøre test ifra ny rommelig shack hvor det var mer enn god nok plass både for operatører, hjelpere og skuelystne. Det gav faktisk så mersmak hos enkelte at de begynte å diskutere mulighetene for å kjøre en multi-multi operasjon i en CQWW-test… Vel… vi får nå se hva det blir til.

Operatørene bestod av en blanding nye og gamle testaktive: LA3TMA, LA3WAA, LA3XMA og LA4YW som alle gjorde en hederlig innsats. Om det er nok til å vinne vet vi jo ikke enda, men vi er vel realistiske nok til å forvente en 2.dre plass i år, så får vi heller stille sterkere neste år. Vi endte opp med 180 QSOer.

LN2T i CQWW-testen for første gang

cqww2003ssb05
Odd forlangte at de andre måtte holde masta slik at han fikk noe mykt å lande på om uhellet skulle være ute. Da var snøen begynt å falle i store flak.

Vi hadde lært noe etter SAC-testen, nemlig å planlegge bedre. Det var bare 3 helger å jobbe på før CQWW-DX-C SSB gikk av stabelen, og det holdt bare så vidt. Den første dugnadsinnsatsen fant sted dagen før Jota 2003 ble avholdt. LA3WAA hadde tatt med et par Butternut’er som han «fant» på jobben, – de kunne vi få låne, og det trengtes sårt etter erfaringene vi hadde i SAC. Butternut’en for 160/80/40 meter ble montert i løpet av lørdagen, og forberedelser til å reise opp en ny mast på andre siden av bekken ble gjort.

Morten/LA3TMA og Odd/LA3XMA var oppe på Liaåsen og hentet to masteseksjoner som lå der, og de rakk akkurat ned før snøværet satte inn og jaget den fine høstsola på flukt. Det ble slutten på den økta. Søndagen ble stort sett brukt til å få rigget opp masten med hjelp av mange sterke armer, og like før det begynte å mørkne var den på plass. Da hadde det atter begynt å snø, så det ble en noe utrivelig jobb mot slutten.

cqww2003ssb09
Butternut-antennen for 40/80/160m som ble satt opp til CQWW-2003-SSB, og den gjorde jobben. Den skulle vel stått på masten, men havnet her.

Resten av uka gikk med til å få opp Butternut’en. Den skulle egentlig stått på masta, men endte opp i kanten av jordet bak masta til 6-elementeren, og radialer ble lagt utover jordet til bonden som velvillig har latt oss låne det i vinter-halvåret. Det gikk greit, men problemet var å få justert alt med minimalt tap, noe Karl Georg/LA8GE bistod med. Foruten disse, var også Per Torbjørn/ LA9PGA, Kai/LA3RLA, Andreas og Martin med på rigging av mast eller antenner og diverse.

Det ble mange og lange kvelder før fredagen kom og alt var på plass. Multiband-antennen ble flyttet over og festet i den nye masta, og den og loopen ble lagt over til VHF-shacken hvor spotting-stasjonen var rigget opp. På hovedstasjonen ble det brukt 6-elementeren, Butternut’en + en forkortet 160 meter dipole som faktisk gjorde en bra jobb som biantenne til Butternut’en.

Enkelte var vel nokså sliten da testen startet, spesielt Tor som knapt hadde vært hjemme hele uka. Før han dro hjem for å sove litt, satte han opp en tunetabell for PAen på alle band med ulike antenner, laget kjøreplan for de ulike operatørene time for time og satte opp en plan for når de ulike bandene kunne være åpne i ulike himmelretninger. Forholdene så bra ut på fredagen med rimelig lav K-index, men da klokka nærmet seg 24:00 UTC, steg K-indexen kraftig, og nordlyset blafret over himmelen. Da visste vi at det ville bli en tung og slitsom natt. 🙂

cqww2003ssb11
LB1ZF Steinar med sin litt spesielle PC til loggføringen. Den lilla dingsen under lap-top’en er en braille-leser som sier Steinar alt om loggingen.

John/LA9AJA og Liv/LA4YW åpnet showet, og det BLE en lang natt hvor begge stasjonene endte opp med å gå å plukke de få QSOene de kunne få. Uansett hvor mye man ropte og skrek, så ble det kun 142 QSOer i loggen frem til klokka 07:00 UTC da nye friske og uthvilte operatører dukket opp i form av Tone/LA5HMA og Steinar/LB1ZF. Senere kom operatørene på løpende band med Tor/LA3WAA, Morten/LA3TMA, Odd/LA3XMA og Iver/LA5EIA, sistnevnte bare som gjesteoperatør for anledningen.

John var den eneste som var der under hele testen, Tor, Odd og Steinar var der også store deler av tiden, mens de andre kom og gikk alt etter når det var deres tur. K-indexen fortsatte å ligge altfor høyt selv om den dalte litt i løpet av dagen, og det ble mye slit for få QSOer, men å kjøre testen til siste sekund var alle fast bestemt på. Det ble ikke uventet kjørt færrest QSOer på 10 og 160 meter, men det var igrunnen en ganske god erfaring å få kjøre en CQWW-test under så marginale forhold. Ikke mange aner hvor ille det egentlig kan være kjøre test så langt mot nord, og vi hørte jo Karmøygruppen bryte gjennom pilpe-up’en, mens vi slet for å plukke nye stasjoner. Så noen få grader lenger sør ville nok gjort susen.

cqww2003ssb19
Her er noen av operatørene samlet under en pause under testen, f.v: LA5HMA Tone, LA3XMA Odd, LA9AJA John og LA1ZF Steinar. Det var enda mange timer igjen av testen da dette bildet ble tatt. Odd var frossen da han nettopp hadde våknet etter en blund i campingvogna like utafor hvor noen hadde vært så «snill» å skru av varmen. Strøm er jo dyrt i disse tider. 🙂

Det ble meldt om eksplosjoner på sola av virkelig dimensjoner både før og etter testen, og den første partikkelstrømmen nådde oss akkurat i feil tid. Solflekkene er nå synbare med det blåtte øye dersom man ser på sola gjennom et filter, og filmklipp på Internett viser en eksplosjon som slynger partikler fra sola i en fart av over 9000km/t mot fotolinsen ute i himmelrommet. Kanskje ikke så rart vi fikk problemer.

Forholdene bedret seg litt på søndagen og vi fikk berget en del «multer» på 10 og 15 meter. Alt ialt gjorde vi det rimelig bra med multiplikatorer, men det manglet på antall QSOer, spesielt DX, og da testen rundet av kl 2400 UTC natt til mandag, kunne vi uoffisielt notere totalt 1282 QSOer, 312 DXCC og 84 zoner. Alt ble logget med TR-programmet som oppførte seg helt eksemplarisk og sparer oss for mye arbeid i ettertid.

Flere bilder fra aktiviteten under CQWWDXC 2003 SSB kan du se i vårt fotoalbum her.

SAC 2003 SSB fra LN2T

sac2003ssb3
Her er LA3XMA Odd fra B-stasjonen i ferd med å plukke multer.

SAC-testen har lenge vært et dødt kapittel i Trondheims-gruppens historie, men det kapitlet fikk en brå slutt i år.

Det var vel med en noe forutinntatt holdning at vår leder, LA3WAA Tor, tirsdag før SAC-testen slang frempå om det var noen som skulle delta i helgens SAC-test på SSB. Det ble snakket litt fram og tilbake, og noen hadde tydeligvis vært på tur og kjørt Fieldday og fått ”blod på tann” siden sist. LA3XMA Odd, var først oppe og veivet med armen for å melde seg på, men han ville ikke kjøre alene som han sa, og det SKULLE være med mer enn en stasjon på lufta seriekoplet via TR-logg sitt contestprogram! Etter litt diskusjon om muligheter og tidligere praksis fra Fieldday, meldte snart flere seg på, og ballen begynte å rulle.

sac2003ssb2
Hovedstasjonen ble kjørt med PA og beste antenner, likevel var det et slit natta gjennom. Her er LA4YW Liv i aksjon.

Det første problemet som måtte overkommes var loggprogram til testen. Den gamle versjonen av TR-log som er tilgjengelig på internett og som inneholder SAC, kunne man ikke koble sammen flere PC’er med. Det lå riktignok en ny utgave på N6TR sin side som mestret det, men den inneholdt kun fieldday og noen få andre tester, så LA3WAA heiv seg rundt og bestilte en registrert utgave av programmet via e-mail. Så krysset alle fingrene og håpet at den kom frem innen testen startet, mens LA3WAA Tor, LA3TMA Morten og LA3XMA Odd jobbet med å sette flere PC’er i nettverk via comportene ved hjelp av en treleder i krysset kobling.

Tiden var som kjent knapp, så noe tid til antenne-rigging ble det ikke, man måtte ta det man hadde. Det ble rigget opp to stasjoner med hver sin laptop for logging. En skulle være hovedstasjon A og kjøre med de beste antennene samt PA-trinn, mens stasjon B skulle være «multeplukker» på de øvrige band med en hjemmesnekra multidipole fra 10-30 meter. I tillegg ble det rigget opp en tredje PC på stua, slik at de som hvilte seg der kunne følge med i hva som foregikk av loggede QSO’er underveis uten å forstyrre operatørene.

sac2003ssb1
Det føltes deilig å komme seg ut av en PA-oppvarmet shack og ut i den kalde høstlufta grytidlig på søndags morgen med rimfrost og tunge skoddeskyer på jordene rundt om

Da lørdagen kom, var nok nervene noe på kant hos flere. TR-loggprogrammet ankom via e-post en drøy time før testen startet, og ble i hui og hast lagt inn på alle tre PC’ene, og klokken 12:20, var det første signalet på lufta på 15 meter. Det ble kjørt jevnt og trutt i hele testen, men i perioder var det tungt å kjøre, spesielt på natta pga. dårlige conds, få stasjoner på bandet og delvis elendige antenner. Så antenner vil det nok bli jobbet en del med fram mot neste test.

Beamen, PA’en, loopen på 80m og riggene oppførte se eksemplarisk, men antennen på 40m var altfor dårlig. Men multidipolen som ble brukt på stasjon B var også langt under lavmål for en slik test. Den var jo riktignok laget for 10-30 meter, så at den var dårlig på 80/40 var forventet, men også på 15 og 20 meter var det en slitsom jobb å få tak i nye multiplikatorer. All ære til de som trofast slet med å lytte fram nye multer, for det var et nitidig og strevsomt arbeid.

Operatørene bestod av LA3TMA Morten, LA3WAA Tor, LA3XMA Odd, LA4CKA Ingar, LA4YW Liv, LA5HMA Tone, LA5IMA Arild, LA5VMA Raynold og LB1ZF Steinar. De kjørte på skift to og to, en på stasjon A og en på B, men utpå natta, når QSO-antallet gikk ned mot 4 QSO-er i timen på hovedstasjonen med PA, tok ”multeplukkerne” pause, – det var rett og slett ikke et eneste signal å høre på noen band med ei så dårlig antenne. Men da forholdene igjen begynte å våkne på 20meter utpå morgenen, og nye, friske og uthvilte operatører dukket opp, økte både aktivitet og QSO-rate igjen.

sac2003ssb5
Her er LA5HMA Tone igang med forberedelsene til å skrive ut QSL-kort for testen

Flere av operatørene fikk prøve seg i pileup for første gang, og det gikk over all forventning. Iveren var til å ta og føle på, og utover søndagen var det mer enn nok operatører å velge i. Praten gikk løst ute på stua hvor PC nr 3 avslørte aktiviteten i de to shackene. Allerede da var det mange ting man så som kunne vært gjort bedre, men under de rådende omstendigheter, var nok alle fornøyd da vi endte opp med 917 QSOer totalt.

Det er enkelt å være etterpåklok, men det er tross alt det som driver oss videre til stadig bedre innsats. I ettertid ser vi jo at det nok kunne vært kjørt litt mer på 15m, antennene burde vært sjekket FØR testen, det var vel et ønske om flere stasjoner på lufta, men her var også testreglene i AR noe sprikende fra de vi fant på SM3CER sin side på internett. Men dersom man starter å planlegge litt tidligere enn 4 dager før testen, så vil nok mange av ønskene bli oppfylt neste gang det skal kjøres SAC. Dessuten vil nok de nyeste operatørene ha langt mer erfaring innen da, for det snakkes allerede om CQWW-testen…